Dyrenes evolusjon
Noen kommentarer til kursledere
Boken var opprinnelig tiltenkt biologistudenter på lavere grad ved norske universiteter og høyskoler.
Etter den erfaringen jeg har med utprøvingen av manuset er den også meget velegnet for biologistudenter
på høyere grad. Jeg bruker boken i et kurs som også er åpent for botanikere og mikrobiologer,
fordi jeg ikke pleier å gjøre kapittel 5 til pensum. Tilbakemeldingene fra botanikerne
som har deltatt, var veldig positive.
Jeg blir takknemlig for tilbakemelding om hvilke erfaringer som blir gjort på hvilket trinn, og om
boken f.eks. også kan brukes i naturfaglinjen i videregående skoler.
Noen kommentarer om pensum er muligens på sin plass, i og med at det (pga. kapittel 5) i veldig få
sammenhenger vil være naturlig å bruke hele boken som pensum:
– Kapittel 1 og 2 bør ikke by på spesielle
problemer ved bruk i kurs på laveregradsnivå.
– I kapittel 3 kan muligens underkapittel 3.5 droppes i kurs på laveregradsnivå,
da dette har vist seg å være litt mer avansert materie.
– Kapittel 4 står veldig sentralt i boken, men jeg har erfart at noen
studenter på lavere grad slet litt med det. En løsning kan være å gjøre underkapittel 4.3 og 4.4
kursorisk.
– Kapittel 5 egner seg i sin helhet veldig lite som pensum. Jeg
pleier å oppmuntre studenter til å bla gjennom på egen hånd. En mulig form for lesing er å lese
fra starten (Metazoa) til en selvvalgt gruppe (f.eks. Mammalia eller Hymenoptera) som interesserer
studenten, uten å bry seg om "sidegrenene". Dette gir et inntrykk av hvordan typiske karakterer for
"målgruppen" etter hvert (og ikke nødvendigvis der man forventet) kommer "på plass". I zoologikurs
på høyere grad kan man nok bruke deler av kapitlet som pensum. Ellers kan man overlate
lesingen til interesserte studenter eller si at man til eksamen skal kunne gjøre rede for et
selvvalgt stykke av dyrenes stamtre.
– I kapittel 6 kan i hvert fall underkapittel 6.1 og 6.5 leses også av
studenter på laveregradsnivå. Særlig 6.3 – og i mindre grad 6.2 – kan nok være litt for matematiske eller
abstrakte for nybegynnere. I underkapittel 6.4 kan man også la studentene velge noen av eksemplene
etter eget interesse.
– Kapittel 7 byr nok ikke på spesielle problemer.
– Kapittel 8 og 9 er etter min erfaring ikke
spesielt vanskelige. Selv om jeg absolutt vil anbefale å ta dem med (særlig det siste kapitlet),
er det nok mulig å korte ned på pensumet her, hvis det skulle være nødvendig. Dette fordi disse to
kapitlene står litt mer uavhengig i forhold til resten, mens de første sju kapitlene bygget på
hverandre. Som også nevnt i forordet, kan det – avhengig av studentenes bakgrunn – være fordelaktig
å lese kapittel 9.1 før man begynner på resten av boken.
En liste med svarene på øvelsesspørsmålene til de enkelte kapitlene kan bestilles
hos meg.
Til bokens hjemmeside