Dyrenes evolusjon – kapittel 9

Filosofi

Til forrige kapittel / Til bokens hjemmeside / Til neste kapittel


Sideoversikt: kapittelets innhold, videreførende litteratur, relevante fagtidsskrifter, relaterte lenker, oppdateringer og korrekturer, øvelsesoppgaver.


Kapittelets innhold

Stikkord: vitenskap, hypotese, falsifikasjon, metafysikk, sirkelslutning, nomotetisk vitenskap, idiografisk vitenskap, ontologi, individ, klasse, normativ etikk, sosialdarwinisme.
Sammendrag: Ifølge vitenskapsbegrepet som er mest utbredt i dag og som bærer preg av Karl Poppers bidrag, er det en forutsetning for vitenskap at dens utsagn må kunne utsettes for tester og potensielt falsifiseres, dvs. motbevises. Utsagn som er ufalsifiserbare, er uvitenskapelige eller metafysiske. Med det er det imidlertid ikke sagt at bare vitenskap er bra, og all metafysikk er av det onde. Metafysiske utsagn som lar seg kritisere, er i hvert fall å foretrekke fremfor metafysiske utsagn hvis innhold ikke står til diskusjon. Biologi, inkludert evolusjonsteorien, hører etter mange, men ikke alle filosofers oppfatning hjemme blant vitenskapene. Kladogrammer må man innlemme i den andre kategorien – kritiserbar metafysikk eller idiografisk vitenskap – fordi de fremstiller historiske hypoteser, dvs. uttaler seg om singulære hendelser som ikke kan gjentas. Ukritiserbar metafysikk omfatter bl.a. definisjoner, som likevel er av vitenskapelig betydning fordi de hjelper til å unngå misforståelser, og til slutt dogmer, som man burde unngå hvis man er ute etter ny innsikt.


Videreførende litteratur

– Den beste innføringen i biologiens filosofi er for tiden Sex and death: an introduction to philosophy of biology (Sterelny og Griffith 1999).
– En innføring i vitenskapsfilosofi generelt gis bl.a. i What is this thing called science? (Chalmers 1999) og i Reading the book of nature: an introduction to the philosophy of science (Kosso 1992).
– En artikkel jeg kan anbefale til alle biologer er Settle (Biol. Philos. 11:141, 1996): Six things Popper would like biologists not to ignore.


Relevante fagtidsskrifter

Biology and Philosophy er absolutt å anbefale. Tidsskriftet dekker hele spekteret av de filosofiske spørsmålene diskutert i kapittel 9 (samt mange flere, som adaptasjonisme, seleksjonsnivåer, artsbegrepet, systematikk, men også f.eks. økofilosofi, reduksjonisme m.m.).
– Også i Philosophy of Science finner man en del som omhandler biologi og særlig evolusjonsbiologi.
– Dessuten kommer man jevnlig over filosofiske artikler i både Systematic Biology og Cladistics.


Relaterte lenker

– De siste utgavene av tidsskriftene Biology and Philosophy og Philosophy of Science.
– En interessant forening er The International Society for the History, Philosophy and Social Studies of Biology.


Oppdateringer og korrekturer

– En ytterligere tankeutveksling om Poppers betydning for fylogenetikken har nylig funnet sted i Systematic Biology.
– Hume var ingen tilhenger av er/bør-dikotomien!


Øvelsesoppgaver

1) Hvilke vitenskaper er nomotetiske, hvilke er idiografiske og hvilke er begge deler?
2) Er det best å kvitte seg med all metafysikk (ikke-vitenskap)?
3) Hvis man hadde "spolt tilbake" livet to milliarder år og startet forfra igjen ("replayed the tape"), tror du man ville ha endt opp med de samme artene? Begrunn svaret!
4) Hva mente Darwin / mener dagens evolusjonsbiologer om mennesket og evolusjon? Sett ett kryss per rad for hva du mener beskriver best Darwins/evolusjonsbiologenes oppfatning av følgende to spørsmål:
a.Menneskelig atferd er bestemt av:
» kun gener    » både gener og miljø    » flere faktorer, evt. i tillegg til arv & miljø
(i følge Darwin)O OO
(i følge dagens evolusjonsbiologer) O OO
b.Menneskesamfunn bør bygge på moralforestillingen om:
» den sterkestes rett    » hensyn til de svake    » – (det har han/de ikke uttalt seg om)
(i følge Darwin)O OO
(i følge dagens evolusjonsbiologer) O OO

5) Se på de 6 følgende utsagnene og bestem om de er vitenskapelige eller metafysiske, og hva slags vitenskap eller metafysikk de i så fall er!
– Alle ravner er svarte.
– Alle ravner utgjør tilsammen en art som kalles for Corvus corax.
– Minst én ravn eksisterer som ikke er svart.
– Alle ravner er reinkarnerte syndere.
– Alle svarte ravner er svarte.
– Alle ravner hører til en annen art enn svartkråka.
6) Hvorfor mener noen kritikere at evolusjonsteorien er en tautologi?
Hva taler imot at tautologi-kritikken stemmer?
Hva hadde det betydd hvis denne kritikken var sann?


Tilbake til sidens topp.
Siden ble sist oppdatert den 24.02.06. Ved feil kontakt Hanno Sandvik.