Dyrenes evolusjon – kapittel 7
Systematikk
Til forrige kapittel / Til bokens hjemmeside /
Til neste kapittel
Sideoversikt: kapittelets innhold,
videreførende litteratur,
relevante fagtidsskrifter,
relaterte lenker,
oppdateringer og korrekturer,
øvelsesoppgaver.
Kapittelets innhold
Stikkord: system, hierarki, evolusjonær systematikk, fylogenetisk systematikk, kladisme, taksonomi,
kategori, nomenklatur, vitenskapelig samling, bestemmelse.
Sammendrag: Systematikk skal tjene mennesket ved å tillate en brukervennlig inndeling av de systematiserte objektene.
I biologien er det arter som systematiseres, og kriteriet som brukes for systematiseringen eller klassifiseringen, er vanligvis
artenes innbyrdes slektskap. Selv om det ikke er enighet om hvor vidt slektskap bør være det eneste kriteriet en
biologisk systematikk bygger på, så er (1) rekonstruksjonen av slektskap det første skrittet på vegen til en klassifikasjon.
For noen taksonomer er jobben dermed gjort, mens andre mener at det trengs opptil to skritt til før klassifikasjonen er ferdig:
(2) å danne taksonomiske grupper ved hjelp av ytterligere kriterier, og (3) å tildele kategorier til disse gruppene.
Det første skrittet er identisk med en kladistisk analyse og som sådan det eneste skrittet som er kritiserbart. Det andre skrittet
er sentralt i evolusjonær systematikk, som bruker likhet som ytterligere kriterium, og som derfor tillater parafyletiske grupper
i systemet sitt. Denne praksis tilbakevises av fylogenetiske systematikere fordi slike avgjørelser ikke er objektive.
Taxa i den fylogenetiske systematikken er derfor utelukkende monofyletiske, slik at systemet motsvarer kladogrammet.
Det tredje skrittet er en sentral del av det linnéiske systemet, men det tilføyer ikke systemet ytterligere informasjon,
er ikke kritiserbart og fører nødvendigvis til monotypiske taxa og dermed synonyme taxonnavn. Derfor har noen biologer,
særlig blant tilhengerne av den fylogenetiske systematikken, gått bort fra å bruke kategorier. Den grenen som skal sørge for at alle taxa
har entydige navn, at det altså verken fins synonymer eller homonymer blant gyldige navn, er nomenklaturen. Den oppnår dette målet
ved å spesifisere regler for dannelsen av nye og bruk av gamle navn.
Videreførende litteratur
– Mye brukte lærebøker i systematisk metode er Principles of systematic zoology (Mayr og Ashlock 1991),
Principles of animal taxonomy (Simpson 1961), Phylogenetics: the theory and practice of phylogenetic
systematics (Wiley 1981) og The phylogenetic system: the systematization of organisms on the basis of
their phylogenesis (Ax 1987). De to førstnevnte er skrevet av evolusjonære systematikere, de to sistnevnte
av fylogenetiske.
– Problemene med linnéiske kategorier diskuteres bl.a. av Ereshefsky (Philos. Sci. 61:186, 1994) og Benton
(Biol. Rev. 75:633, 2000).
– Gjennomføringen av en konsekvent fylogenetisk taksonomi har blitt lagt frem av de Queiroz og Gauthier
(Syst. Zool. 39:307, 1990; Annu. Rev. Ecol. Syst. 23:449, 1992;
Trends Ecol. Evol. 9:27, 1994).
– Alle som vil beskrive nye arter eller høyere taxa, må gjøre seg kjent med kravene til slike beskrivelser i
International code of zoological nomenclature (1999).
Relevante fagtidsskrifter
– Striden mellom de systematiske skolene (evolusjonær mot numerisk og
fylogenetisk systematikk) har hovedsakelig blitt ført i Systematic
Zoology, som nå heter Systematic Biology. Fortsatt er dette
tidsskriftet et forum for debatt av andre systematiske spørsmål,
selv om fokuset har forskjøvet seg fra systematiske skoler til bl.a.
kategorienes betydning m.m.
– Også Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research
(som inntil 1994 het Zeitschrift für zoologische Systematik und
Evolutionsforschung) har spilt og spiller en rolle på det samme feltet.
– Tvilstilfeller i den zoologiske nomenklaturen (homonymi, synonymi) diskuteres i
Bulletin of Zoological Nomenclature, der også vedtakene av den
Internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur blir offentliggjort.
– Beskrivelsen av nye arter kan teoretisk skje i alle noenlunde tilgjengelige
tidsskrifter.
Relaterte lenker
– The Systematics Association organiserer
og støtter mange prosjekter innen systematisk biologi, og gir ut
serier med fagbøker.
– The International Commission on Zoological
Nomenclature er ansvarlig for nettopp nomenklatur.
– Noen taksonomer, som har til felles at de er utilfredse med dagens
linnéiske taksonomi, har begynt å diskutere hvordan et
konsekvent fylogenetisk alternativ kan se ut – det foreløpige
resultatet heter PhyloCode.
– De siste utgavene av tidsskriftene Systematic Biology, Journal
of Zoological Systematics and Evolutionary Research og Bulletin of Zoological
Nomenclature.
Oppdateringer og korrekturer
Ingen oppdateringer eller korrekturer er registrert så langt.
Hvis du vil melde fra om feil eller endringer, så klikk her.
Øvelsesoppgaver
1) Hvilken systematisk skole mener du er mest i tråd med det som
"lekfolk flest" (mannen og kvinnen på gata) oppfatter som "sunn fornuft"?
Hva har det å si for valget mellom systematiske skoler?
2) Kan man opprettholde binære artsnavn hvis man avskaffer kategorier?
Begrunn svaret!
3) Hvorfor kan man fortsatt bruke typuseksemplarer når man beskriver nye arter,
selv om man nå har forlatt en typologisk (essensialistisk) forståelse
av hva arter er?
4) Hvorfor fortsatte taksonomer som om intet hadde skjedd også etter
utgivelsen av Darwins Artenes opprinnelse i 1859?
5) Hvilket forhold består mellom fylogenetikk og biologisk systematikk?
6) Hva er de(n) viktigste forskjellen(e) mellom
a. arter og slekter,
b. ordener og klasser?
Tilbake til sidens topp.
Siden ble sist oppdatert den 30.10.10.
Ved feil kontakt Hanno Sandvik.
|