Dyrenes evolusjon – kapittel 8
Paleontologi
Til forrige kapittel / Til bokens hjemmeside /
Til neste kapittel
Sideoversikt: kapittelets innhold,
videreførende litteratur,
relevante fagtidsskrifter,
relaterte lenker,
oppdateringer og korrekturer,
øvelsesoppgaver.
Kapittelets innhold
Stikkord: fossil, kronebasert taxondefinisjon, forgreningsbasert taxondefinisjon,
apomorfibasert taxondefinisjon, Pan-monofylum, plesion, stamart, datering.
Sammendrag: Selv om fossiler historisk sett var en av grunnene til at man begynte å interessere seg for evolusjon generelt,
og for fylogenetikk spesielt, spiller ikke fossilfunn noen sentral rolle i dagens fylogenetiske forskning. Har man kunnskap om fossile arter,
er det likevel en ubetinget fordel å ta med disse i f.eks. kladistiske analyser. For det første er ytterligere datapunkt alltid velkomne,
men utover det kan fossile arter også bidra med bl.a. mellomformer som ikke er bevart i resente arter, og med dateringer av evolusjonære hendelser.
Dette er verdifull informasjon i spørsmål om både homologisering, karakterpolaritet, testing av evolusjonære og biogeografiske hypoteser m.m.
og justeringen av molekylære klokker. Når man på sin side vil inkludere fossile taxa i kladogrammer eller systemer, må man være nøye
med å skille mellom forgrenings-, krone- og apomorfibaserte taxonnavn for å unngå misforståelser.
Videreførende litteratur
– En bok som dekker virveldyrenes paleontologi er Vertebrate
palaeontology (Benton 2005).
– Mange artikler har forsvart fossilenes betydning for evolusjonsforskning,
bl.a. Novacek (i Extinction and phylogeny, red. Novacek & Wheeler, 1992),
Donoghue m.fl. (Annu. Rev. Ecol. Syst. 20:431, 1989), Gauthier, Kluge &
Rowe (Cladistics 4:105, 1988), Paul (i Problems of phylogenetic
reconstruction, red. Joysey & Friday, 1982).
– Et forslag som skal gjøre det enklere å skille mellom
forskjellige taxondefinisjoner (kronebasert, forgreningsbasert osv.) kommer fra
Meier & Richter (Z. zool. Syst. Evol.-forsch. 30:81, 1992).
– Utdøingenes betydning og årsak diskuteres i Extinction: bad
genes or bad luck? (Raup 1991) på en litt kontroversiell måte.
Relevante fagtidsskrifter
– Paleontologene har sine egne fagtidsskrifter (Paleobiology,
Palaeontology, Palaios, Fossils and Strata, Lethaia
m.fl.), men publiserer også i biologiske og geologiske tidsskrifter.
– Spørsmålene om fossilenes systematisering blir derimot
også diskutert i andre fora, som f.eks. Systematic Biology.
Relaterte lenker
– PaleoNet er
paleontologenes nettsted.
– Paleontologiske foreninger er f.eks. The Palaeontological Assocation og The Paleontological Society.
– Norges eneste paleontologiske
museum finner du i Oslo.
Oppdateringer og korrekturer
– De tre måtene å definere taxonnavn på
ble omtalt under litt villedende navn.
– Dinosaurenes fylogeni er langt fra avklart.
Øvelsesoppgaver
1) Kan man bruke apomorfibaserte taxondefinisjoner når man mener at taxa
er individer (i filosofisk forstand)? Begrunn svaret!
2) På hvilken måte kan fossiler hjelpe oss i avgjørelser om
karakterpolaritet (leseretning)?
3) Man kjenner til ca. 400.000 fossile arter. Hvor mange av disse tror du er
direkte stamformer for resente taxa (altså ikke sidegrener)?
Hva må man vite for å gi et nøyaktig svar?
4) Hva er forskjellen mellom – og hva nøyaktig er det som aldersbestemmes
ved hjelp av – relativ og absolutt datering?
Hva har den "nøytrale teorien" med datering å gjøre?
5) Slå opp kladogram 24 på side 171 og avgjør hva som er
søstergruppen til pattedyr!
6) Hva taler for og hva imot at "urfuglen" Archaeopteryx var en fugl?
Tilbake til sidens topp.
Siden ble sist oppdatert den 30.10.10.
Ved feil kontakt Hanno Sandvik.
|