Dyrenes evolusjon – kapittel 6
Komparativ biologi
Til forrige kapittel / Til bokens hjemmeside /
Til neste kapittel
Sideoversikt: kapittelets innhold,
videreførende litteratur,
relevante fagtidsskrifter,
relaterte lenker,
oppdateringer og korrekturer,
øvelsesoppgaver.
Kapittelets innhold
Stikkord: interspesifikk analyse, den komparative metode, uavhengig observasjon,
fremskritt, kompleksitet.
Sammendrag: Alle arter på jorden har mer eller mindre store deler av sin evolusjonære historie til felles med andre arter.
En konsekvens av dette er at arter ikke er uavhengige av hverandre i statistisk forstand. Å ignorere dette kan skape problemer
når man vil teste hypoteser som gjelder mer enn én art, såkalte interspesifikke studier. Avhengig av det nøyaktige spørsmålet
man stiller, fins det forskjellige komparative metoder som tar høyde for artenes avhengighet. Felles for alle disse metodene
er at de trenger informasjon om artenes slektskapsforhold. Uten kjennskap til fylogeni vil man derfor ikke kunne gi tilfredsstillende svar
på interspesifikke spørsmål. Dette gjelder også biologiske disipliner som i utgangspunktet ikke har mye med evolusjon å gjøre.
Komparativ biologi leter etter lovmessigheter i naturen, dvs. analogier. Akkurat som fylogenetikk bare er mulig hvis man passer på
at ikke "støyet" fra homoplasier ødelegger for synapomorfiene, så er komparativ biologi bare mulig hvis man passer på at ikke "støyet"
fra homologier ødelegger for analogiene.
Videreførende litteratur
– The comparative method in evolutionary biology (Harvey og Pagel
1991) betraktes som
standardinnføring i komparative metoder.
– Artikkelen ved Martins og Hansen (i Phylogenies and the comparative method in animal behavior, red. Martins, 1996)
er ikke like bredt anlagt som den ovennevnte boken, men er mer oppdatert og har mer fokus på det vesentlige.
– Ridley (J. theor. Biol. 136:361, 1989) og Felsenstein (Am. Nat. 125:1, 1985) er to av forfatterne som forklarer
hvorfor man ikke kan bruke arter som datapunkt i interspesifikke analyser.
Relevante fagtidsskrifter
– Utviklingen og testingen av komparative metoder skjer hovedsakelig i noen av de allerede nevnte
tidsskriftene (fremfor alt Evolution, Systematic Biology, Annual Review of Ecology
and Systematics og Cladistics).
– Anvendelsen av komparative metoder er derimot ikke begrenset på enkelte fagtidsskrifter.
Hvert biologisk fagfelt som ønsker å besvare interspesifikke spørsmål, må potensielt bruke slike
metoder. De mer seriøse tidsskriftene har de siste par årene gått over til å kreve at
interspesifikke tester må ta hensyn til fylogenien til artene som er undersøkt.
Relaterte lenker
– Joseph Felsenstein har samlet alt av relevant programvare
på nettsiden sin.
Oppdateringer og korrekturer
Ingen oppdateringer eller korrekturer er registrert så langt.
Hvis du vil melde fra om feil eller endringer, så klikk her.
Øvelsesoppgaver
1) Hva er problemet med å bruke arter som datapunkt i interspesifikke studier?
2) For å løse problemet som nevnes i spørsmål 1,
har det blitt foreslått å bruke familier istedenfor arter som datapunkt
i interspesifikke studier. Hva kan man si om denne løsningen?
3) I hvilken forstand kan man si at organer har en "mening" eller en "oppgave"?
Hva er forskjellen mellom den sistnevnte og den hverdagslige betydningen av
"mening"/"oppgave"?
4) Gi seks eksempler på interspesifikke spørsmål fra flest
mulig biologiske fagfelt!
5) Hvilken betydning har homologier og konvergenser for fylogenetikk på
den ene siden og for komparative analyser på den andre siden?
6) Nedenfor ser du noen kladogrammer som viser evolusjonen til to karakterer.
Karakter A er illustrert med tykke kladogramstreker; karakter B bare med en svart
bjelke i den grenen av kladogrammet der den evolverte. Tidspunktet for utviklingen
til de to karakteren er dessuten markert med pil.
Vi vil finne ut om evolusjonen til karakterene A og B er korrelert, dvs. om
evolusjonen av karakter B er avhengig av om karakter A allerede er evolvert
eller ikke.
Er det det venstre eller det høyre kladogrammet i (a) og (b) som gir mest
støtte til en slik hypotese?
Tilbake til sidens topp.
Siden ble sist oppdatert den 30.10.10.
Ved feil kontakt Hanno Sandvik.
|