Dyrenes evolusjon – kapittel 5
Metazoenes fylogeni
Til forrige kapittel / Til bokens hjemmeside /
Til neste kapittel
Sideoversikt: kapittelets innhold,
videreførende litteratur,
relevante fagtidsskrifter,
relaterte lenker,
oppdateringer og korrekturer,
øvelsesoppgaver.
Kapittelets innhold
Stikkord: dyrenes stamtre.
Sammendrag: Kapitlet gjenforteller i 20 delkapitler en del av dyrenes stamtre. Hver dyregruppe presenteres med
sine særtrekk (apomorfier) og delgrupper. Den første gruppen som tas opp er flercellede dyr (Metazoa), så følger
delgruppene og delgruppenes delgrupper osv. Ved uenighet blant fagfolkene diskuteres de motstridende
slektskapshypotesene. Stamtreet blir i tillegg illustrert grafisk ved hjelp av kladogrammer. Dette kapitlet er
så langt unikt i internasjonal sammenheng i at det prøver å unngå ethvert menneskelig perspektiv i
stamtregjengivelsen (ved å presentere mest mulig balanserte kladogrammer, og ved å sortere grupper alfabetisk
istedenfor langs en "lavere"/"høyere"-akse.
Videreførende litteratur
Det fins per i dag to bøker som prøver seg på det samme som kapittel 5 av boken gjør:
Animal evolution: interrelationsships of the living phyla (Nielsen
2001) og
Multicellular animals: a new approach to the phylogenetic order in nature (Ax,
1996–2003).
Begge støtter seg utelukkende på morfologiske data.
En interessant bok, som dekker alle organismer (ikke bare dyr) og langt på vei bygger på genetiske data, er
også Assembling the tree of life (red. Cracraft & Donoghue
2004).
Relevante fagtidsskrifter
Fylogenien til enkelte grupper publiseres i utallige forskjellige tidsskrifter.
De mest fremtredende er de som også har spesialisert seg på fylogenetisk metode (se der).
Men også i tidsskrifter som har spesialisert seg på bestemte grupper (f.eks. Systematic Entomology for
insekter, Journal of Mammalian Evolution for pattedyr eller lignende) eller på bestemte typer karakterer
(f.eks. Molecular Biology and Evolution for molekylære studier, Journal of Morphology for morfologiske osv.)
kan man finne artikler som er av betydning. Alt i alt er det for mange plasser for at man kan følge med i enkelte
tidsskrifter. Hvis man vil vite noe om en bestemt gruppe, er det derfor best å bruke en artikkelsøkebase (som BIOSIS).
Relaterte lenker
– The tree of life er et nettsted der man kan klikke
seg gjennom livets tre. Stamtreene er veldig forsiktige (i den forstand at de ofte heller presenterer polytomier
enn å ta parti for én av flere motstridende hypoteser), men de suppleres med bilder og referanser og er i hvert
fall verdt et besøk.
– TreeBASE er en nettside som kaller seg "database over
fylogenetisk kunnskap". Der kan man søke på publiserte stamtrær (inkl. originaldata), og basen dekker alle taxa.
Oppdateringer og korrekturer
Nedenfor er oppdateringene sortert kronologisk etter kladogram-nummeret. Du kan også
klikke deg til en alfabetisk liste over oppdateringene sortert etter dyregruppenes norske navn eller vitenskapelige navn.
– Kladogram 1: Buddenbrockia hører ikke til Mesozoa.
– Kladogram 2: Nytt om Myxozoa.
– Kladogram 3: Ecdysozoa og Lophotrochozoa istedenfor "Spiralia" og "Radialia"?
– Kladogram 6: (1) Bruskfisk heter Chondrichthyes.
(2) Rundmunner monofyletisk?
– Kladogram 8: Kvastfinnefiskenes delgrupper.
– Kladogram 9: Synapsid kranium.
– Kladogram 10 stemmer ikke helt overens med teksten i kapittel 5.10.
(2) Myzostomida er Gnathifera.
(3) Introverta og leddyr søstergrupper?
– Kladogram 11: Articulata polyfyletisk?
– Kladogram 13 stemmer ikke helt overens med teksten i kapittel 5.13.
– Kladogram 14: (1) Leddormer og -dyr søstergrupper?
(2) Myzostomida er ikke leddormer.
(3) Bjørnedyrenes plassering.
– Kladogram 15: Leddyrenes delgrupper.
– Kladogram 17: Insektenes delgrupper.
– Kladogram 18: (1) Strepsipteras plassering;
(2) Adephagas delgrupper.
Øvelsesoppgaver
1) Gitt det følgende kladogrammet der bokstaver symboliserer arter,
hvilke(n) art(er) er i nærmest slekt med art B?
2) Hva er de ti største dyregruppene (målt i antall arter)?
3) Hva er de ti minste dyregruppene (målt i kroppsstørrelse)?
4) Hva er søstergruppen til hhv. fløyelsdyrene, pterobranchiene,
ribbemanetene og urbløtdyr? Gi både navnet på
søstergruppen og på noen av dens mest kjente representanter!
5) Gitt at man har tre grupper som hittil har blitt betraktet som taxa sedis
mutabilis (altså en uoppløst trikotomi eller en "tregrening"),
og at man finner flere data som kan avsløre noe om slektskapet disse
gruppene imellom: Hvor mange forskjellige dikotome stamtrær er forenlige
med situasjonen?
6) Hva er de to høyest utviklete dyregruppene?
Tilbake til sidens topp.
Siden ble sist oppdatert den 30.10.10.
Ved feil kontakt Hanno Sandvik.
|