Dyrenes evolusjon – kapittel 5

Metazoenes fylogeni

Til forrige kapittel / Til bokens hjemmeside / Til neste kapittel


Sideoversikt: kapittelets innhold, videreførende litteratur, relevante fagtidsskrifter, relaterte lenker, oppdateringer og korrekturer, øvelsesoppgaver.


Kapittelets innhold

Stikkord: dyrenes stamtre.
Sammendrag: Kapitlet gjenforteller i 20 delkapitler en del av dyrenes stamtre. Hver dyregruppe presenteres med sine særtrekk (apomorfier) og delgrupper. Den første gruppen som tas opp er flercellede dyr (Metazoa), så følger delgruppene og delgruppenes delgrupper osv. Ved uenighet blant fagfolkene diskuteres de motstridende slektskapshypotesene. Stamtreet blir i tillegg illustrert grafisk ved hjelp av kladogrammer. Dette kapitlet er så langt unikt i internasjonal sammenheng i at det prøver å unngå ethvert menneskelig perspektiv i stamtregjengivelsen (ved å presentere mest mulig balanserte kladogrammer, og ved å sortere grupper alfabetisk istedenfor langs en "lavere"/"høyere"-akse.


Videreførende litteratur

Det fins per i dag to bøker som prøver seg på det samme som kapittel 5 av boken gjør: Animal evolution: interrelationsships of the living phyla (Nielsen 2001) og Multicellular animals: a new approach to the phylogenetic order in nature (Ax, 1996–2003). Begge støtter seg utelukkende på morfologiske data.
En interessant bok, som dekker alle organismer (ikke bare dyr) og langt på vei bygger på genetiske data, er også Assembling the tree of life (red. Cracraft & Donoghue 2004).


Relevante fagtidsskrifter

Fylogenien til enkelte grupper publiseres i utallige forskjellige tidsskrifter. De mest fremtredende er de som også har spesialisert seg på fylogenetisk metode (se der). Men også i tidsskrifter som har spesialisert seg på bestemte grupper (f.eks. Systematic Entomology for insekter, Journal of Mammalian Evolution for pattedyr eller lignende) eller på bestemte typer karakterer (f.eks. Molecular Biology and Evolution for molekylære studier, Journal of Morphology for morfologiske osv.) kan man finne artikler som er av betydning. Alt i alt er det for mange plasser for at man kan følge med i enkelte tidsskrifter. Hvis man vil vite noe om en bestemt gruppe, er det derfor best å bruke en artikkelsøkebase (som BIOSIS).


Relaterte lenker

The tree of life er et nettsted der man kan klikke seg gjennom livets tre. Stamtreene er veldig forsiktige (i den forstand at de ofte heller presenterer polytomier enn å ta parti for én av flere motstridende hypoteser), men de suppleres med bilder og referanser og er i hvert fall verdt et besøk.
TreeBASE er en nettside som kaller seg "database over fylogenetisk kunnskap". Der kan man søke på publiserte stamtrær (inkl. originaldata), og basen dekker alle taxa.


Oppdateringer og korrekturer

Nedenfor er oppdateringene sortert kronologisk etter kladogram-nummeret. Du kan også klikke deg til en alfabetisk liste over oppdateringene sortert etter dyregruppenes norske navn eller vitenskapelige navn.
Kladogram 1: Buddenbrockia hører ikke til Mesozoa.
Kladogram 2: Nytt om Myxozoa.
Kladogram 3: Ecdysozoa og Lophotrochozoa istedenfor "Spiralia" og "Radialia"?
Kladogram 6: (1) Bruskfisk heter Chondrichthyes. (2) Rundmunner monofyletisk?
Kladogram 8: Kvastfinnefiskenes delgrupper.
Kladogram 9: Synapsid kranium.
Kladogram 10 stemmer ikke helt overens med teksten i kapittel 5.10. (2) Myzostomida er Gnathifera. (3) Introverta og leddyr søstergrupper?
Kladogram 11: Articulata polyfyletisk?
Kladogram 13 stemmer ikke helt overens med teksten i kapittel 5.13.
Kladogram 14: (1) Leddormer og -dyr søstergrupper? (2) Myzostomida er ikke leddormer. (3) Bjørnedyrenes plassering.
Kladogram 15: Leddyrenes delgrupper.
Kladogram 17: Insektenes delgrupper.
Kladogram 18: (1) Strepsipteras plassering; (2) Adephagas delgrupper.


Øvelsesoppgaver

1) Gitt det følgende kladogrammet der bokstaver symboliserer arter, hvilke(n) art(er) er i nærmest slekt med art B?
A-(B-(C-(D-(E-F))))

2) Hva er de ti største dyregruppene (målt i antall arter)?
3) Hva er de ti minste dyregruppene (målt i kroppsstørrelse)?
4) Hva er søstergruppen til hhv. fløyelsdyrene, pterobranchiene, ribbemanetene og urbløtdyr? Gi både navnet på søstergruppen og på noen av dens mest kjente representanter!
5) Gitt at man har tre grupper som hittil har blitt betraktet som taxa sedis mutabilis (altså en uoppløst trikotomi eller en "tregrening"), og at man finner flere data som kan avsløre noe om slektskapet disse gruppene imellom: Hvor mange forskjellige dikotome stamtrær er forenlige med situasjonen?
6) Hva er de to høyest utviklete dyregruppene?


Tilbake til sidens topp.
Siden ble sist oppdatert den 30.10.10. Ved feil kontakt Hanno Sandvik.