Dyrenes evolusjon
Korrektur og oppdatering: bruskfisk
Bruskfiskenes vitenskapelige navn er Chondrichthyes.
(I boken har jeg dessverre gjengitt navnet konsekvent med en e for mye.)
Når det gjelder bruskfiskenes fylogenetiske posisjon, har det foregått
en debatt mellom 1999 og 2002 om hvorvidt den tradisjonelle hypotesen – om at
bruskfiskene er søstergruppen til beinkjevemunnene – stemmer. Resultatet
er: Ja, det morfologisk begrunnete synet på saken, som også er gjengitt
i boken, stemmer.
Rasmussen & Arnason (bl.a. Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 96:2177,
1999;
J. Mol. Evol. 48:118,
1999) har med bakgrunn i analyser
av mitokondrielle protein-kodende gener i flere artikler argumentert for at
– bruskfiskene er søstergruppen til de egentlige
strålefinnefiskene (Teleostei),
– helheten av alle fisker (Pisces), dvs. inkl. blå- og lungefiskene er
søstergruppen til de landlevende virveldyrene (Tetrapoda).
Dette synet fikk en del støtte fra andre molekylære studier (f.eks.
Martin, Genetica 111:349,
2001), men ble i etterkant
sterkt kritisert for å ha bygget på en gruppe gener som er særdeles
lite informative når det gjelder å avsløre fylogenetisk slektskap
(Miya & Nishida, Mol. Phylogenet. Evol. 17:437,
2000).
Dessuten har andre genetiske analyser med velfunderte metoder kunnet bekrefte det
tradisjonelle bildet med monofyletiske Osteognathostomata og Sarcopterygii:
Venkatesh, Erdmann & Brenner (Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A.
98:11382, 2001) har
benyttet seg av sjeldne genom-endringer (genrekkefølge, insersjoner og
delesjoner av introns, endringer i protein-transkripsjonen). Cotton & Page
(Proc. R. Soc. Biol. Sci. B 269:1555,
2002) har brukt en metode
(kalt reconciled trees – «forenliggjorte stamtrær») som tar
høyde for at noen gener som brukes i slektskapsanalyser kan være
paraloge*.
Nå er man altså igjen der man begynte, bare at man kanskje er
sikrere enn før at det tradisjonelle synet stemmer. Den eneste
lærdommen er muligens (heller ikke noe nytt for så vidt...) at det
ikke er grunnlag for en slik nedsettende og arrogant holdning overfor morfologisk
begrunnete stamtrær som Rasmussen & Arnason har vist: Det er ingen grunn
til å tro at gener – i motsetning til morfologi – «ikke lyver»!
* Paralogi er ikke forklart i boken: Når gener fordobles
ved en mutasjon, kan begge kopier gjennomgå uavhengige endringer i etterkant
av duplikasjonen. De vil også havne i datterartene til den arten som opplevde
duplikasjonen. Selv om alle fire genkopier i de to datterartene er homologe,
er kun kopi 1 i art A og kopi 1 i art B direkte sammenlignbare (orthologe).
Det samme gjelder for kopi 2 i art A og kopi 2 i art B. Sammenligner man derimot
f.eks. kopi 1 i art A med kopi 2 i art B, kan man ikke vite om eventuelle forskjeller
mellom genene skyldes ulik avstamning eller endringer etter duplikasjonen. Slike
gener kalles paraloge. Hadde man visst om to gener i to arter er orthologe
eller paraloge, hadde det ikke vært noe problem. Men hvis f.eks. kopi 2 har
blitt tapt i art A og kopi 1 i art B, vil man tro at de genene som er igjen,
er orthologe, selv om de ikke er det. Dette er et problem ved genetiske studier som
Pages reconciled-tree-metode er et forsøk på å kontrollere
for.
Lagt inn den 24.6.03, sist oppdatert den 12.7.06.
Til bokens hjemmeside
|