I Systematic Biology 50(3) finner du fire artikler som debatterer vitenskapsfilosofen Karl Poppers betydning for fylogenetikk:
De Queiroz & Poe (2001) viser at mønsterkladistenes tolkning av Popper er mildt sagt merkelig. Sparsommelighetsprinsippet (parsimoni) – langt fra å være den eneste tilnærmingsmåten som er forenlig med Poppers syn på bekreftelse (corroboration) – er bare forenlig med dette hvis man gjør eksplisitte tilleggsantakelser. Maximum likelihood er derimot nesten identisk med Poppers definisjon av bekreftelse. Artikkelen er i store trekk et svar på en tidligere artikkel av Siddall & Kluge (Cladistics 13:313, 1997).
Kluge (2001) tviholder på mønsterkladistenes forestilling om at den eneste antakelsen man trenger for å gjennomføre fylogenetikk, er den at evolusjon er et faktum, og at sparsommelighetsprinsippet er veien å gå. Han forsvarer seg og mønsterkladismen ved å si at de Queiroz & Poes tolkning av Popper er verifikasjonistisk og ikke falsifikasjonistisk, og dermed en forvrengning av Popper. Han glemmer i mine øyne at fylogenetiske hypoteser er historiske (idiografiske) utsagn, og ikke universelle (nomotetiske), slik at det ikke taler noe imot å prøve å verifisere (bevise, heller enn å motbevise) disse.
Faith & Trueman (2001) påpeker at mønsterkladistene har hoppet over Poppers poeng at tester av hypoteser skal være strenge, og diskuterer hvordan man kan måle en tests strenghet (severity) i fylogenetisk sammenheng. Konklusjonen er bl.a. at det er mønsterkladistene og ikke resten som er verifikasjonister (fordi de nekter å overprøve "bakgrunnshypotesene" sine).
Farris, Kluge & Carpenter (2001) – egentlig et svar på en tidligere bokanmeldelse av Faith (Syst. Biol. 48:675, 1999) – kritiserer Faiths måte å måle strenghet på for å ikke være forenlig med Poppers filosofi.
Artiklene er ikke akkurat lettleste. Jeg hadde minst problemer med de Queiroz & Poe og mest med Faith & Trueman. Det er derfor litt krevende å finne ut hvor nøyaktig uenigheten ligger, og det spørs om mønsterkladistene etter denne tankeutvekslingen er enige i tolkningen om at de har tapt slaget... Uansett viser artiklene enda en gang hvor tvilsomt det er å ville løse en vitenskapelig uenighet ved å slå hverandre i hodet med sine private tolkninger av en "helgenerklært" filosof.
Legg også merke til at de fleste biologer for tiden faktisk mener mønsterkladisme når de snakker om cladistics (eller cladism).