Dyrenes evolusjon – kapittel 3

Makroevolusjon

Til forrige kapittel / Til bokens hjemmeside / Til neste kapittel


Sideoversikt: kapittelets innhold, videreførende litteratur, relevante fagtidsskrifter, relaterte lenker, oppdateringer og korrekturer, øvelsesoppgaver.


Kapittelets innhold

Stikkord: taxon, monofylum, makromutasjon, disparitet, byggeplan, grunnmønster, homeobox-gen, evolusjonær trend, artsseleksjon.
Sammendrag: Etter å ha definert taxa som grupper av arter og innført begrepene monofylum, para- og polyfylum, har vi diskutert makroevolusjonære mønstre og prosesser. Mens man for 50–100 år siden antok at det måtte finnes forskjellige prosesser for evolusjon under og over artsnivået, har man nå forlatt en slik oppfatning. Dette fordi enkle artsdannelses- og utdøingsprosesser resulterer i lignende mønstre som man finner i naturen, og fordi dagens kunnskap er uforenlig med makromutasjoner eller saltasjoner. Dermed og fordi taxa ikke har noen uforanderlige essenser, må man også være forsiktig med begreper som byggeplan. Jeg skal istedenfor bruke ordet grunnmønster for å referere til bygningen til stamarten til et høyere taxon. Makroevolusjonære prosesser som derimot ikke kolliderer med en nydarwinistisk evolusjonsforståelse, er bl.a. mutasjoner i regulerende gener, som f.eks. Hox-gener, som kan ha store fenotypiske effekter uten å bygge på helt ukjente evolusjonære mekanismer, og artsseleksjon som kan være drevet av "arvelige" forskjeller i både spesiasjons- og utdøingsraten.


Videreførende litteratur

Macroevolution: pattern and process (Stanley 1979) er den eneste makroevolusjonsboken jeg kommer på. Boken er bl.a. et forsvar for artsseleksjon som drivende kraft bak evolusjonære trender.
Disparitet diskuteres av Stephen Jay Gould i Wonderful life: the Burgess Shale and the nature of history (1989).
– En relativt ny lærebok i evolusjonær utviklingsbiologi er f.eks. The origin of animal body plans: a study in evolutionary developmental biology (Arthur 1997).
– Som innføring i Hox-genenes betydning og funksjon kan jeg anbefale to artikler: Carroll (Nature, Lond. 376:479, 1995; med mest vekt på funksjon) og Robert (Evol. Dev. 3:287, 2001; med mest vekt på betydning). En bok om samme emne er gitt ut av Carroll, Grenier & Weatherbee (From DNA to diversity: molecular genetics and the evolution of animal design, Malden 2005).


Relevante fagtidsskrifter

– Makroevolusjon omtales stort sett i de samme tidsskriftene som mikroevolusjon (se der).
– I tillegg har Paleobiology spilt en viktig rolle i noen av de makroevolusjonære debattene.
– Evolusjonær utviklingsbiologi har i 1999 fått sitt eget tidsskrift: Evolution and Development.


Relaterte lenker

– Her er det planen at du en gang skal kunne laste ned programmet som laget figurene 8–10, slik at du kan simulere stamtrær.
– De siste utgavene av tidsskriftet Evolution and Development.


Oppdateringer og korrekturer

Ingen oppdateringer eller korrekturer er registrert så langt.
Hvis du vil melde fra om feil eller endringer, så klikk her.


Øvelsesoppgaver

1) Hvor mange monofyletiske taxa over artsnivået inneholder disse to stamtrærne, som viser slektskapsforholdene mellom 8 arter?

Stamtre over 8 arter

2) I det norske ordet "mangfold" skjuler det seg to forskjellige konsepter. Hvilke er dette? Hvordan kan man måle dem?
3) Man antar at virus ikke er primitive organismer, men sekundært forenklede parasitter. Det har også blitt spekulert i om virus har oppstått flere ganger uavhengig, f.eks. av arter i nær slekt med vertene som parasitteres. La oss anta (OBS: fra og med her blir spørsmålet fullstendig hypotetisk!) at pattedyrenes virus stammer fra en insekteterart, f.eks. spissmus, og har blitt så sterkt forenklet at de bl.a. har blitt encellet – vil man da kunne betegne disse virusene som pattedyr? Eller ikke? Eller hva mer må man vite for å avgjøre dette?
4) Hvilke mekanismer kan ligge bak makroevolusjonære trender?
5) Hva ble "makromutasjoner" brukt som forklaring på før, og hvilken forklaring har de blitt erstattet av?
6) Nedenfor gjengis to figurer som har blitt presentert som "stamtrær". Det fins flere feil/unøyaktigheter i disse "stamtrærne" - hva består de i?

Figur 1 med merkelig stamte Figur 2 med merkelig stamtre



Tilbake til sidens topp.
Siden ble sist oppdatert den 30.10.10. Ved feil kontakt Hanno Sandvik.