Referanse: Pichl, H. (1996) Drivhuseffekt ikke bevisbar. Nordlys, 27. februar, 45.

Hele artikkelen: © 1996 Hanno Pichl.

Drivhuseffekt ikke bevisbar

... men den er farlig for det.
    I forrige uke kom Tom V. Segalstad fra Universitetet i Oslo med noen påstander om drivhuseffekten. Jeg har ikke hørt foredraget hans, jeg kan altså bare ta stilling til det som sto i Nordlys, siden det er det som kom ut til offentligheten. I denne artikkelen hevder han blant annet at drivhuseffekten ikke er «seriøst bevist», at det har vært varmere før i historien, at karbondioksid er en naturlig gass og at det er «en slags meningsdiktatur i denne saken». Dette provoserer noen kommentarer:
    Det er useriøst å kreve bevis på drivhuseffekten. I naturvitenskapen kan man ikke «bevise» noe i juridisk forstand. Mange er dessverre ikke klar over det, men at det også gjelder for vitenskapsmenn forbauser meg litt. Vitenskap kan enten motbevise teorier eller finne støtte til dem, men kan aldri betrakte en teori som bevist! Teorien om drivhuseffekten er ikke motbevist, ikke gjennom Segalstads påstander heller. Og i det at drivhuseffekten ikke er «bevist» skiller den seg altså ikke fra noen annen teori – det være seg tyngdekraften eller årsaken til flo og fjære.
    Det er uforsvarlig å vente på «bevis» på drivhuseffekten. Selv hvis man tolker Segalstads utsagn i den retning at det ikke finnes nok støtte til denne teorien, så er dette uforsvarlig. Det kan enkelt illustreres med definisjonen på «risiko» som lyder slik: Sannsynligheten av at noe skjer ganget faren av det som skjer. Man kan være enig i at sannsynligheten for at drivhuseffekten kommer ikke er fullt 100 prosent. Men konsekvensene hvis den kommer er så farlige at denne risikoen bare ikke kan tas! Hvis vi venter lenge nok, får vitenskapen etter hvert sikkert enda mer støtte til teorien, slik at det blir enda vanskeligere å motbevise drivhuseffekten. Min påstand er at det da er for sent å gjøre noe med den.
    Det er uetisk å sammenlikne med tidligere tidsepoker. Mye tyder på klimaet har vært varmere før. Men det sier ikke noe om dramatikken av en hevelse av havoverflaten i dag! Øystatene i Stillehavet og Karibien og for eksempel Bangladesh har aldri vært så tett befolket som i dag. Å ignorere de etiske konfliktene og økonomiske vanskelighetene som kan oppstå med «økoflyktninger» kaller jeg uetisk.
    Det er usaklig å kalle karbondioksid for «livets gass». I hele klimadebatten har jeg aldri hørt kravet om at karbondioksid i luften skal reduseres til null! Hele debatten dreier seg om at økningen av den naturlige CO₂-konsentrasjonen må unngås. Naturlig avgassing er ikke noe vi kan gjøre noe med. Den eneste måten å påvirke CO₂-økningen på er faktisk å redusere den delen som skyldes menneskelig aktivitet.
    Meningsdiktatur? Jeg har vanskelig for å se det meningsdiktaturet Segalstad snakker om. Det meningsdiktaturet som jeg er mer redd for er det som åpenbart hersker i regjeringene til omtrent alle industristater: å snakke om klimagasser uten å gjøre noen verdens ting!
    Det vanvittige ved hele denne saken er jo at fossile energikilder ikke holder lenger enn kanskje ett hundre år til. Hvorfor skal vi bruke dem opp i så kort tid? Og hvis det da er slutt på fossil brensel om ikke altfor lenge uansett, hvorfor i all verden må vi da først produsere en drivhuseffekt før vi må gi oss med å slippe ut CO₂ av helt naturlige grunner?!!

Noter: Innlegget er en reaksjon på en reportasje i Nordlys:
– Jaklin, A. (1996) «Drivhuseffekt ikke bevist» – Forsker på tromsøbesøk angriper FNs klimaeksperter. Nordlys, 14. februar, 7 [tilbake opp].

Relaterte publikasjoner: mine to kronikker i Dagbladet (29.7.1999 og 12.12.2005).

[tilbake til publikasjonslisten]