Referanse: Sandvik, H. (2009) Hva Steinerskolen ikke er. Ny tid, 4. september, 39.

Hele artikkelen: © 2009 Hanno Sandvik.

Hva Steinerskolen ikke er

Kunnskap om alternative skoler (utover at de er «private») må være så godt som fraværende i store deler av den norske venstresiden. Hvordan kunne ellers avviklingen av alternative skoler oppfattes som god sosialistisk politikk, når spesielt Steinerskolen burde ligge nærmere SVs skoleideal enn mang en offentlig skole?
    Kommersielle skoler er det gode grunner til å være skeptisk mot – men ikke alle «private» skoler er kommersielle.
• Hver steinerskole er via en ideell stiftelse eid av skolens foreldre og lærere. Skolene grunnlegges utelukkende fra grasrota. Det fins ingen sentrale aktører som opptrer som eiere.
• Steinerskolene har bedriftsdemokrati: Organisasjonsstrukturen er flat, det er lærerkollektivet ved enhver skole som er sammen om alle avgjørelser.
• Elevene er representert i skolestiftelsen ved valgte representanter.
Kan man forestille seg en skole som ligger nærmere idealet om at arbeiderne skal eie produksjonsmidlene, enn en skole som eies og styres av lærere, foreldre og elever i fellesskap og etter basisdemokratiske prinsipper?
    Elitistiske skoler er det gode grunner til å være skeptisk mot – men ikke alle «private» skoler er elitistiske.
• Steinerskolen var fra starten av – og flere tiår før den offentlige skolen – åpen for alle samfunnsklasser ved å tilby et skoleløp fra førskolen til videregående for alle barn.
• Steinerskolene er på grunn av begrenset statsstøtte henvist til å kreve skolepenger. Likevel kan alle sende sine barn på Steinerskolen: Skolepenger blir etter søknad redusert eller ettergitt.
• Steinerskolen har ry på seg for å være spesielt bra på integrasjonen av barn med f.eks. lærevansker og adferdsproblemer. Den har derfor en høyere andel av barn med spesielle behov enn offentlige skoler.
Kan man tenke seg en mer sosial læringsplass enn en skole som er åpen for elever av alle kulører og eksplisitt betrakter og behandler disse som en ressurs?
    Ideologiske skoler er det gode grunner til å være skeptisk mot – men ikke alle «private» skoler er ideologiske.
• Steinerskolen skiller seg fra den offentlige skolen i læremåtene og -progresjonen, ikke læringsinnholdet. Forskjellen er at innholdet tilpasses barnas alder og modning, og ikke til varierende og vikarierende krav som dikteres utenfra (som næringslivets angivelige behov for visse typer arbeidstakere).
• Det fins i dag rundt tusen steinerskoler i seksti land i alle verdensdeler. Pedagogikken har vist seg å være like fruktbar for elever fra f.eks. muslimske, buddhistiske, jødiske eller hinduistiske hjem som fra agnostiske, kristne eller ateistiske.
• Steinerskolens avgangselever er over middels samfunnsengasjerte og kritisk tenkende.
Kan man forestille seg et viktigere læringsmål enn samfunnsengasjement og evne til kritisk refleksjon og selvstendig tenkning?
    Alternative skoler har gitt viktige bidrag som i dag er selvfølgeligheter eller i det minste uttalte (men til dels uoppnådde) idealer også i den offentlige skolen. Denne befruktningen hadde aldri skjedd i offentlig regi.

Note: Innlegget er en forkortet versjon av en lengre artikkel som aldri kom på trykk. Den kan leses her.

[tilbake]