Referanse: Sandvik, H. (2015) Feil om klimaendringer. Adresseavisen, 20. april, 35.

Hele artikkelen: © 2015 Hanno Sandvik.

Feil om klimaendringer

Global oppvarming er et komplekst fenomen, og klimaforskere finpusser daglig på modellene sine for å gjøre dem enda bedre. Dette søken etter mer kunnskap fremstilles til dels som om den var et symptom på uvitenhet, men hovedtrekkene i klimaendringene er godt forstått og dokumentert (nemlig at menneskeskapte utslipp forsterker den naturlige drivhuseffekten).
    Likevel ser det ut som enkelte føler seg kallet til å dele sine misforståelser med allmennheten via leserinnlegg. Et av de mest bisarre eksemplene er forsøk på å fornekte at det faktisk skjer en oppvarming, selv om tallene tale kunne neppe vært tydeligere: Alle år etter 1997 har vært varmere enn noen år før 1995 (på antagelig flere tusen år). En annen seiglivet myte er at klimaforskere ignorerer naturlig variasjon, når det motsatte er tilfellet – den naturlige variasjonen danner alltid utgangspunktet og bakgrunnen når klimaforskere beregner det menneskeskapte bidraget til oppvarmingen.
    Mens man nesten ikke kan klandre legfolk for å synse i hytt og pine, kan man lure på bakgrunnen for at enkelte forskere bidrar til forvirringen. Når f.eks. geokjemikeren Tom Segalstad (Ordet fritt, 13.4.2015) blander sammen CO₂-omløp med CO₂-konsentrasjon, må man jo lure: Har han virkelig ikke forstått det naturlige karbonkretsløpet mellom planter, dyr og mikroorganismer, eller ønsker han å villede?
    Naturen frigjør hvert år rundt 150 milliarder tonn karbon i form av CO₂, men tar opp like mye. Problemet med de menneskeskapte utslippene er ikke at deres mengde overgår de naturlige utslippene (det gjør de ikke), man at naturen ikke evner å fjerne en tilsvarende mengde fra atmosfæren. Dermed øker atmosfærens CO₂-konsentrasjon, og mer skal ikke til for å varme opp kloden.

[tilbake]