Referanse: Sandvik, H. (2014) Lopper, lus og Schengen. Adresseavisen, 1. februar, 22.

Lopper, lus og Schengen

Ifølge Hans Rotmo hjemsøkes Norge av blodsugende skadedyr. Opphavet til metaforene hans i nazistisk propaganda har blitt behørig belyst. Det gjenstår å påpeke faktafeilene Rotmo gjør når han forsvarer ordvalget. En ting er at langt fra alle innvandrere er asylsøkere, og langt fra alle asylsøkere faktisk får innvilget asyl og opphold. En annen at Rotmo legger skylden for den angivelige skadedyrstrømmen på EU og Schengensamarbeidet. Mer feil går det ikke an å ta.
Schengen har vært EU-landenes måte å innskrenke, ikke utvide asylretten på. Asyl betyr at et land gir beskyttelse til en person som på grunn av sin politiske aktivitet, sitt etniske opphav e.l. forfølges i hjemlandet. Asylretten er fremfor alt basert i et humanistisk verdisyn – ikke i kristen medlidelse på avveier, som Rotmo tror.
Spesielt historieløs blir Rotmo når han omtaler forsvarere av asylretten for landsforrædere. Det ville bety at Storbritannia og Sverige begikk landsforræderi da de tok imot den norske kongefamilien, norske jøder og motstandsfolk, istedenfor å returnere disse parasittene til deres nazistisk okkuperte hjemland.
Schengenavtalen omtaler asylsøkere i samme åndedrag som internasjonale terrorister, og ser på dem som en gruppe mennesker som i størst mulig grad bør hindres i å nå EUs yttergrenser. Til dette formål har deler av asylpolitikken blitt privatisert (bl.a. delegert til flyselskap), og retten på asyl blitt innskrenket gjennom avtaler med land utenfor EU som simpelthen defineres som trygge, men ofte ikke er det. Resultatet er at en dødsdom for ens politiske overbevisning ikke lenger er en tilstrekkelig grunn til å få asyl i verken Norge eller EU. Man kan si at Rotmo løper Schengens anti-humanistiske ærend når han omtaler mennesker i nød som utøy.
Å debattere integreringspolitikk er en ærlig sak. Men å forkaste dyrekjøpte humanistiske rettigheter, er ikke måten å gjøre det på.

[tilbake]