Referanse: Sandvik, H. (2013) En evolusjonær forklaring. Morgenbladet (Oslo), 27.9., bilag, 19.

Sammendrag: Min besvarelse av «Elsters utfordring» tar utgangspunkt i et evolusjonært perspektiv. Elsters utfordring bestod i en prisoppgave ved Jon Elster og Harald Eia, presentert i Morgenbladet. Svaret mitt foreligger i en upublisert langversjon (pdf, 47 kB) og en kortversjon, som ble publisert i Morgenbladets spesialbilag om temaet og er gjengitt under.

Hele artikkelen: © 2013 Hanno Sandvik.

En evolusjonær forklaring

I et evolusjonært perspektiv er det nokså enkelt – for ikke å si pinlig trivielt – å gi et koherent svar på de to spørsmålene (1) «Hvordan kan en strategi være ubevisst», og (2) «Hvordan kan handlinger forklares av sine utilsiktede virkninger». Svaret er såpass trivielt at jeg overhodet ikke kan kreve originalitet. Allerede ved presentasjonen av utlysningen foreslo Morgenbladets journalist en evolusjonær løsning. Hvorfor denne ble avvist av både Jon Elster og Harald Eia går ikke tydelig frem av intervjuet. Men den lar seg altså utmerket begrunne i den relevante faglitteraturen.
    Evolusjonsbiologiske analyser av strategier begynte på 1970-tallet, etter at John Maynard Smith hadde innført spillteoretiske innsikter og metoder til biologien. Evolusjonær spillteori beskjeftiger seg med situasjoner der den optimale strategien for et individ er avhengig av hvilke strategier de andre medlemmene av populasjonen har valgt.
    Undersøkelsen av adferd i et evolusjonært spillteoretisk rammeverk har vist seg å være et enormt suksessrikt og fruktbart forskningsfelt. Hos mange dyrearter har man lyktes med å gjøre, teste og bekrefte kvantitative forutsigelser på adferdsresponser til ulike miljøbetingelser. Denne forskningen har vist at adferden til dyr kan være ytterst situasjonsbetinget, dvs. avhenge av miljøbetingelser, men også av hyppigheten til ulike adferdsstrategier hos artsfrender (frekvensavhengig).
    Evolverte strategier er altså allestedsnærværende blant levende organismer, men bevissthet er ytterst sjelden. Dette besvarer det første spørsmålet på et generelt plan: Bevissthet er ingen forutsettelse for å ha og følge strategier. Samtidig reiser spørsmålet seg hvorvidt bevisstheten ikke nettopp ødelegger svarets gyldighet for mennesket.
    At mennesket ikke er noe prinsipielt unntak, kan illustreres med evolusjonsbiologiens kroneksempel: sex. Evolusjon handler om ulik forplantningssuksess, og forplantning er hos mange organismer (deriblant mennesket) knyttet til paring. Folk flest har ikke sex for forplantningens, men for sexens skyld. Grunnen til dette er at evolusjonen har utstyrt oss med en belønningsmekanisme (orgasmen) som gjør sex til et fristende tidsfordriv. Orgasmer har blitt den tilsiktede virkningen av sex. Forklaringen på sex ligger derimot i at denne aktiviteten kan føre til barn – men dette er for mesteparten av samleiene en høyst utilsiktet virkning. I mange tilfeller er den ikke bare utilsiktet, men uønsket, og minimeres derfor gjennom bruk av prevensjon. Ikke desto mindre er det nettopp denne utilsiktede virkningen som forklarer handlingens evolusjon og eksistens.
    Her er det viktig med en presisering: Våre arveanlegg påvirker oss ikke ved å detaljstyre adferd, men ved å utstyre oss med et sett av tilbøyeligheter i form av preferanser og aversjoner – et hormonelt system som skaper emosjoner for å belønne noen handlinger med velvære og straffe andre med ubehag. Det viktige i herværende sammenheng er at disse tilbøyelighetene ikke bare sørger for å tilfredsstille «dyriske drifter» slik som sex, sult og søvn, men påvirker selv våre mest sosiale interaksjoner. Eksempler på slike medfødte sosiale emosjoner er behovet for å bli akseptert, stolthet over å ha status, flauhet over å ha dummet seg ut, anger etter å ha brutt en sosial norm, angsten for å bli utstøtt, glede over fellesskap. Disse medfødte emosjonene har en påvirkning på de faktiske handlingene vi utfører, og kan på denne måten bidra til å forklare enkelte handlinger.
    Forklaringsforsøket kan foreløpig ikke være mer enn en hypotese, som bør testes empirisk. Det er beklagelig at samarbeidet mellom evolusjonsteoretikere og samfunnsvitere ikke har kommet lenger enn det har, men potensialet er utvilsomt stort.

[tilbake]