Referanse: Sandvik, H. (2007) Klimaforskere uenige i 20 år. Aftenposten, 22. desember, Del 2, 5.

Hele artikkelen: © 2007 Hanno Sandvik. Artikkelen er her gjengitt slik jeg sendte den til Aftenposten, dvs. før den ble manipulert av debattredaksjonen (se under).

Hvilken klimakonsens?

Den 13.12. spør P.K. Bjørkeng «hvor enige det er sunt å bli» om global oppvarming. Denne «usunne enigheten» har nå vart i noen uker. Men den bør sammenlignes med en annen mediekonsensus, som varte i hele tjue år: at klimaforskerne angivelig var så uenige og usikre. Allerede da FNs klimapanel begynte sitt arbeid på 1980-tallet, var det imidlertid en faglig konsensus om at menneskelig aktivitet ville føre til global oppvarming. De åpne spørsmålene gjaldt «bare» detaljer, bl.a. hvor fort oppvarmingen ville skje. Svarene har kontinuerlig blitt finjustert, spesielt siden forskere har en lei tendens til å underdramatisere sine funn. Men aldri gjennom de siste tjue år har det vært et vitenskapelig relevant spørsmål om «klimatrusselen faktisk er menneskeskapt eller ikke.» Dette spørsmålet var utelukkende en medial forenkling. For å fremstille saken som kontrovers, ble de ytterst få «dissidentene» gravd frem som man nødvendig- (og heldig-)vis finner i alle fag. Det er ikke noe galt i å intervjue faglige dissidenter, men da hører det med til den journalistiske plikten å opplyse om hvor marginal deres synsvinkel er. I tjue år har mediekonsensusen vært å unnlate dette.
    Minst like problematisk er at mediene skaper feilaktige forventninger til vitenskap. Ifølge Bjørkeng opererer FNs klimapanel f.eks. «fortsatt med en sannsynlighet for at klimaendringene er menneskeskapt». Hva ellers skulle de gjøre? I naturvitenskapene fins ikke sikkerhet, bare grader av usikkerhet. Hvis man venter på ugjendrivelige bevis, venter man forgjeves. Samtlige teknologier som vi bruker i hverdagen, er bygget på ubeviste, men sannsynlige teorier. Også alle politiske avgjørelser bygger på ubeviste teorier; mange bygger sågar på motbeviste teorier, uten at det pleier å skape noen som helst debatt.
    Hvorfor fremstiller mediene klima som et særtilfelle? Hvorfor kreves det «bevis», når det verken er mulig eller kreves i andre sammenhenger? Kan det være fordi de nødvendige tiltakene er upopulære?

Noter: Innlegget er en reaksjon på en leder i Aftenposten:
–  Bjørkeng, P. K. (2007). Klima for konsensus. Aftenposten, 13. desember.

Når Aftenposten trykket det ovenstående innlegget, presterte debattredaksjonen ikke bare å bygge inn noen rettskrivningsfeil, men å endre tittelen til det ukjenkjennelige: fra «Hvilken klimakonsensus?» til «Klimaforskere uenige i 20 år». Tittelen ble altså omtrent det motsatte av min intensjon. Om bakgrunnen var hevn eller journalistisk udugelighet, er vanskelig å si. Mer passende titler hadde vært «Mediene uredelige i 20 år» eller muligens «Klimaforskere enige i 120 år».

[tilbake]