Referanse: Sandvik, H. (2007) Klima dreper.
Adresseavisen, 17. desember, 32.
Hele artikkelen: ©
2007 Hanno Sandvik.
Klima dreper
At fattigdom dreper, er det ingen som kan være uenig i. Noe annet er
å påstå at dårlig klima ikke dreper (slik Onar
Åm gjør den 13.12.07).
Dessverre er dette – mildt sagt –
ønsketenkning. Verdens helseorganisasjon slår klart og tydelig
fast at den globale oppvarmingen totalt sett fører til høyere
dødelighet og mer sykdom – spesielt i de fattige delene av verden
(som har bidratt minst til problemene i utgangspunktet). At «våre
CO2-utslipp gir mat til de fattige» er
altså en naiv, populistisk, grov og kynisk feilslutning.
Selv om enkelte av Åms premisser isolert sett er korrekte,
mangler samtlige konklusjonene enhver støtte i den virkelige verden.
Det er f.eks. korrekt at planter under ellers like forhold vokser bedre med
høyere CO2-nivå. Dessverre er ikke
forholdene ellers like, bl.a. siden vanntilgangen mange steder forverres
gjennom global oppvarming. Videre er ikke det dyrkbare arealet konstant, men
avtar stadig.
Det er også korrekt at det under enkelte varmeperioder i
jordens historie fantes mindre ørken enn i dag. Dessverre vokste ikke
ørkenene fordi det var for lite CO2, men av
helt andre grunner. Derfor er klimaforskerne samstemte om at
ørkenspredningen tiltar (og vil tilta ytterligere) gjennom den globale
oppvarmingen. At ørkener allerede skulle være på
tilbakemarsj, er en påstand som er hinsides enhver empirisk
støtte.
Det er videre korrekt at den vestlige verden ble rik på
bl.a. billig tilgang på fossilt brensel på 1800-tallet. Dessverre
betyr ikke det at det samme fungerer i 2000-tallets økonomier.
Utvinningskurvene av fossile energiressurser peker allerede nedover. Brenselet
blir altså nødvendigvis knappere og dermed dyrere, samtidig som
det fins flere mennesker å dele ressursene på. Det fins rett og
slett ikke nok fossilt brensel på vår klode til at hele
verdensbefolkning kan bli rik på den samme ineffektive måten vi
har blitt rike på.
Det bitre i denne innsikten er at økonomien før
eller senere må legges om til alternative energikilder uansett. Derfor
er det dobbelt sørgelig at politikerne (og deres velgere!) ikke var
klare for denne omleggingen på et tidspunkt da alvorlige konsekvenser av
global oppvarming fremdeles kunne ha vært unngått. Hvis vi
overlater utfordringene i denne omleggingen til våre etterkommere,
forventer vi derfor samtidig at de skal få dette til i en verden som vi
har gjort det vanskeligere å leve i.
Noter: Innlegget er en reaksjon
på et tidligere innlegg i Adresseavisen:
– Åm, O. (2007) Fattigdom dreper.
Adresseavisen, 13. desember, 53.
Det er sannsynligvis vanskelig å tro, men anførselstegnene i innlegget
mitt omslutter virkelig et ordrett og representativt sitat fra Åms innlegg.
[tilbake]
|