Referanse: Sandvik, H. (2007) Bilen kan ikke frifinnes. Adresseavisen, 11. juni, 40.

Bilen kan ikke frifinnes

Enkelte deltagere i klimadebatten gjør desperate forsøk på å frikjenne bilen i klimaspørsmålet. I forsvarstalene tas alle midler i bruk, inkludert å overdrive uenigheten i vitenskapen, å sette vitenskapelige funn i en gal sammenheng, eller å feilsitere vitenskapelige kilder. Noen eksempler kunne man lese i Adresseavisen i det siste (B. Vestmo, 23. mai; A. Valland, 5. juni). Trikset er åpenbart å få tak i vitenskapelige enkeltutsagn som kan fremstilles slik at de støtter det egne synspunktet. Selv om konklusjonen ikke holder, gir denne fremgangsmåten et seriøst inntrykk, siden det vitenskapelige enkeltutsagnet isolert sett godt kan være korrekt.
Det er f.eks. korrekt at menneskelige CO₂-utslipp utgjør få prosent av de totale årlige utslippene. Problemet er at dette faktumet, uansett hvor sant det er, likevel ikke er relevant for klimadebatten. De naturlige utslippene er fullstendig uinteressante fordi de er nøyaktig like store som de naturlige opptakene av CO₂. Mennesker har fra den industrielle revolusjonen og til i dag brent mer enn 300 milliarder tonn fossilt karbon. Godt over halvparten av dette finner vi i dag i atmosfæren i form av CO₂. Resten har overveiende havnet i havet, siden CO₂ lett løser seg i vann og danner kullsyre. I luften stammer per i dag mer enn en fjerdedel av alt CO₂ fra menneskelige utslipp og fører der til en forsterket drivhuseffekt. I havet blir koraller og mange andre livsformer som er avhengige av kalk, truet av den menneskeskapte kullsyreanrikelsen.
Valland griper fatt i enkelte av disse funnene, som er godt dokumenterte og hevet over enhver tvil, og prøver å snu dem til noe positivt ved å fremstille bilkjøring som gjødsling av planter. Han kan imidlertid ikke ha forstått artiklene han siterer (hvis han da ikke bevisst bruker dem villedende, noe jeg ikke håper). Det er f.eks. korrekt at planter «liker» CO₂ og at de tar opp en del av de menneskelige utslippene. Mens Valland gir inntrykk av at denne andelen (a) utgjør «omtrent 50 %» og (b) fjernes permanent, ligger den i realiteten under 15 % og «fjernes» bare for plantens levetid. Det er også korrekt at en skogs produktivitet (per hektar) isolert sett øker med CO₂-konsentrasjon. Det hjelper bare så lite når det blir stadig mindre skoger på verdensbasis. Korrigert for endringer i arealbruk siden 1700-tallet er det derfor lite som tyder på at jordens vegetasjon tar opp mer CO₂ i dag. Videre er det korrekt at noen nordlige områder totalt sett ser ut til å ha blitt «grønnere» gjennom den globale oppvarmingen over de siste to–tre tiår. Det er bare lite som tyder på at dette fortsetter, siden den økende oppvarmingen vil føre til mindre tilgjengelig fuktighet for vegetasjonen.
Å gi et godt bilde av virkeligheten innebærer ikke at man kan plukke ut de fakta man liker best – og heller ikke at man bruker dem til å legitimere konklusjoner som ikke kan avledes fra disse faktaene.

Noter: Innlegget er en reaksjon på tidligere artikler/innlegg i Adresseavisen:
1)    Vestmo, B. (2007) Stor ståhei for en tusendel. Adresseavisen, 23. mai (del 2), 10 [som på redaksjonell plass gjentar det like gamle som feilaktige argumentet at miljøbevissthet ikke nytter fordi drivhuseffekten også påvirkes av andre faktorer enn menneskeskapte utslipp].
2)    Hertwich, E. (2007) Feil om bilens CO2-utslipp. Adresseavisen, 30. mai, 38 [leserinnlegg som tilbakeviser de groveste feilene fra den ovennevnte artikkelen].
3)    Valland, A. (2007) Feil om bilens CO2-utslipp. Adresseavisen, 5. juni, 35 [som går til det uvanlige skritt (for et leserinnlegg) å gi fulle referanser på en rekke fagartikler som angivelig tilbakeviser Hertwichs syn & bekrefter Vestmos fremstilling. Ingen av fagartiklene støtter imidlertid de påstandene som Valland bruker dem som referanse på! Originalartiklene som Valland anfører, er tilgjengelige her: en, to, tre, fire].

[tilbake]