Referanse: Sandvik, H. (2005) Solen og klima. Adresseavisen (Trondheim), 21. oktober, 29.

Hele artikkelen: © 2005 Hanno Sandvik.

Solen og klima

I mange sammenhenger ytres det tvil mot klimatologiske teorier som knytter karbondioksid (CO₂) til den globale oppvarmingen. Disse innlegg fortjener å bli tatt alvorlig – ikke fordi de er vitenskapelig relevante, men fordi de er med på å bestemme tonen i klimapolitikken. Jeg skal derfor svare på noen av spørsmålene som Agnar Andersen stilte den 18. oktober.
    Til å begynne med må man kanskje presisere følgende: Ingen klimaforsker mener at karbondioksid er den eneste faktoren som påvirker klimaet. Og ingen klimaforsker mener at vi må bli kvitt alt karbondioksidet i atmosfæren. Dermed burde de to største misforståelsene allerede være ryddet av veien: At solen, vulkansk aktivitet, skydekket, havstrømmene og mange flere faktorer er med på å bestemme klimaet til enhver tid, er godt kjent og fullt forenlig med at karbonsdioksid gjør det samme. At en stor del av karbondioksidet i luften er naturlig (ca. 75 %, ikke 99 %, som det hardnakket påstås), er like godt kjent, og ingen har som mål å gjøre noe med disse 75 prosentene. Når de resterende 25 prosentene likevel er viktige, så er dette fordi det naturlige karbondioksidet inngår i et kretsløp: Like mye karbondioksid som oppstår naturlig, forsvinner også naturlig. Kilden til besvær er kun det karbondioksidet som ikke forsvinner naturlig. Kunne vi få naturen til å forbruke mer karbondioksid, hadde alt vært såre vel. Men siden vi ikke kan det – som vi heller ikke kan påvirke solen, vulkansk aktivitet, skydekket eller havstrømmene – er vi nødt til å gjøre noe med menneskelige karbondioksidutslipp. Ikke fordi det utgjør et visst antall prosent av alt karbondioksid, men fordi det ikke forsvinner av seg selv, og fordi det varmer opp kloden mens det er i atmosfæren.
    Så, for all del, man kan godt forske mer på solens effekt på klima. Men det som er uansvarlig og useriøst, er å gi inntrykk av at vi må vente på denne kunnskapen før vi setter i verk klimatiltak. Det må vi ikke av den enkle grunn at vi vet nok allerede. Klimatologene vet at karbondioksid er én av faktorene som påvirker klima. Og klimatologene vet at vi kan unngå de verste utslagene av den globale oppvarmingen i vårt århundre hvis vi reduserer de menneskeskapte utslippene. Solen trenger altså ikke å komme inn i klimadebatten fordi den ikke påvirker resonnementet. Solen trenger heller ikke å komme inn i klimaforskningen fordi den allerede er der.
    Andersen spør konkret hvilket menneskeskapt CO₂-utslipp som var skyld i tidligere tiders varme klima. Svaret er at disse oppvarmingene var naturlige. Klimamodeller som baserer seg på naturlige klimavirksomme størrelser (hvorav solen er den viktigste), kan forklare størsteparten av klimavariabiliteten – bortsett fra to iakttagelser: en svak temperaturstigning frem til ca. 1940 og en enestående bratt økning som begynte på 1970-tallet og vedvarer. Denne økningen kan forklares når menneskelige utslipp av klimagasser tas med i modellene. Modellene er ikke perfekte (og vil aldri bli det heller), men det de viser er at menneskets effekt på klima er hevet over all faglig tvil.
    Det er sant at det har vært varmere før. Sist dette var tilfellet, er ganske nøyaktig tusen år siden. Men for det første har aldri temperatur økt så rask som i dag. For det andre er dette den første temperaturøkningen som vil resultere i menneskelige katastrofer (fordi verden i dag er tett befolket av mennesker, noe den ikke var før). Og for det tredje er denne temperaturøkningen den første i historien som vi kan gjøre noe med, nettopp fordi vi selv var med på å skape den.

Relaterte publikasjoner: mine to kronikker i Dagbladet (29.7.1999 og 12.12.2005).

[tilbake]