Et skille mellom "er" (eller faktiske utsagn) og "bør" (eller normative utsagn) er kun meningsfullt hvis vi kan ta ansvar for egne handlinger. Derfor er debatten om er–bør-skillet ofte knyttet til debatten om den frie vilje. Det følgende innlegget (12.4.2002) i "biologisme"-debatten som har rast i Morgenbladet (fra 8.2. til 21.6.2002) kan forhåpentligvis tjene som avklaring:

12 teser om biologi/sme

[1] Biologi er den naturvitenskapen som resulterer i faktiske utsagn om livet og livsformer. Dette burde være en definisjon de fleste kan enes om.
[2] Antallet fenomen som ikke bare er biologiske iflg. [1], men som biologien i tillegg er kompetent til å ta opp og forklare, øker over tid. Således er f.eks. insektenes systematikk noe som både Carl von Linné og dagens biologer syslet/sysler med. Linné hadde derimot neppe drømt om at biologi i dag strekker seg fra evolusjonære forklaringer på menneskelige atferdstilbøyeligheter og ned til forklaringer for makromolekylære prosesser i celler. Tesen gjelder sannsynligvis også for fremtiden.
[3] Blant fenomenene som er biologiske iflg. [1], men som biologien så langt ikke har funnet metoder for å undersøke, er den frie vilje. Dette er iflg. [2] forenlig med – uten at noe peker i denne retning så langt – at biologi i fremtiden vil kunne (bidra til å) svare på om fri vilje fins eller om den er et sinnsbedrag, og hvordan den (eller bedraget) har oppstått.
[4] Menneskelig atferd påvirkes av mange faktorer som ikke utelukker hverandre. Dette er ikke noe spesielt for atferd, men gjelder for de fleste naturlige fenomen, selv om det kolliderer med en stort sett unikausal ("én årsak per virkning"-) tenkemåte hos mange lekfolk.
[5] Noen av faktorene som påvirker atferd, kan forklares biologisk iflg. [2], mens andre ligger utenfor biologiens forklaringsevne. Samspillet mellom gener og miljø i å forme atferdsdisposisjoner begynner biologien per i dag å få bedre og bedre greie på. Skrittet fra disposisjon til handling – som kan være styrt av bevisstheten, selv om noen medmennesker kan få en til å tvile – ligger derimot utenfor biologi iflg. [3].
[6] Biologisme er en ideologi som gir utvalgte biologiske resultater normativ tolkning. Felles for alle former for biologisme – både rasistiske (f.eks. Herbert Spencer), anarkistiske (f.eks. Pjotr Kropotkin), feministiske (f.eks. Inger Nordahl) osv. – er at de enten eksplisitt eller stilltiende ignorerer skillet mellom er og bør. (Er–bør-skillet er antakelsen om at faktiske utsagn alene aldri er tilstrekkelige for å utlede normative utsagn.)
[7] Forsøk på å avlede normative fra faktiske utsagn bygger på at man enten (a) ikke er klar over er–bør-skillet, (b) har misforstått er–bør-skillet eller (c) mener er–bør-skillet er ugyldig. Kun alternativ (c) truer muligheten for å kunne skille biologisme (f.eks. sosialdarwinisme) fra biologi (f.eks. sosiobiologi).
[8] Biologisme er uholdbar. Denne tesen betyr at [7c) er et spesialtilfelle av [7b). Den vil få opptil flere filosofer samt noen biologer m.fl. til å protestere, noe jeg tar med knusende ro i og med at bevisbyrden ligger hos dem. Inntil noen kan gi meg ett eksempel på en logisk tvingende slutning fra er til bør, opprettholder jeg tesen.
[9] Få biologer betviler er–bør-skillet. De som derimot ignorerer skillet mellom faktiske og normative utsagn, får desto mer oppmerksomhet.
[10] Biologer som har skjønt er–bør-skillet, skjønner også at bør-utsagn ikke er noe for biologer. Dermed blander de seg nødig opp i etiske debatter, slik at debattene domineres av de biologene som ignorerer er–bør-skillet.
[11] Lekfolk har en nærmest ukuelig trang til å tolke biologiske utsagn om mennesket som normative. Derfor er det en korrekt observasjon at biologisme er nokså utbredt i dagens samfunn. Jeg vil hevde at hovedårsaken til det er at biologers utsagn tolkes normativt – av pressen som mellomledd og/eller leseren som sluttledd i den populær"vitenskapelige" informasjonsflyten – selv om biologene selv ikke har uttalt noe annet enn faktiske funn.
[12] Biologer har et moralsk ansvar for å forebygge og oppklare misforståelser blant legfolk. Dette følger av [11], men føles åpenbart unaturlig for mange biologer pga. [10]. Dermed er heller ikke biologer uten ansvar for biologismens utbredelse.

Hanno Sandvik
Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø

PS: Fra flere hold har det kommet spørsmål om hva de biologiske feilene i Lars Svendsens bok Mennesket, moralen og genene består i. Dette skal jeg på grunn av plassbehovet svare på i nr. 2/2002 av tidsskriftet Fauna.